Review by John Kelman (allaboutjazz.com)

With NORSKjazz.no (Ozella Music, 2009), veteran saxophonist, producer, label head and goat horn virtuoso Karl Seglem brought a distinctive Norwegian flavor to the conventional sax/piano/bass/drums format. By recruiting younger players, Seglem ensured the continuance of his country's jazz tradition—one as imbued by folkloric elements and dark classicism as it is the American vernacular—through the increasingly endangered process of mentoring. For NORSKJazz.no, Seglem enlisted the preexistent chemistry of Eple Trio, whose The Widening Sphere of Influence, released on Seglem's own NORCD label, was one of 2008's best examples of forward-thinking piano trioism.
The same group is back for Skoddeheimen, but augmented by Lindha Kallerdal, a Swedish singer whose uncanny blend of folk tradition and avant-garde concerns has garnered attention for collaborations with artists including Mats Gustavsson, William Parker

and Ikue Mori. Skoddeheimen, loosely translating to "home of fog," is appropriate to its inspiration: gifted amateur painter Inger Anne Ree Hunderi, whose work and battle with Alzheimer's Disease was the subject of a 2009 Trondheim exhibition that, along with this CD, was intended to spark more open dialogue about this tragic, debilitating illness.
Seglem describes the process of translating abstract emotions into music as "a great challenge," but succeeds completely at evoking the complexities of descent into dementia. Over the course of fourteen miniatures, ranging from solo to quintet, Seglem provokes a myriad of emotions, ranging from the profound sadness of "Vals for fire" and upbeat but still hinting at melancholy "Song for to," to the overtly positive beauty of "Stengde dører," darker disturbance of "Raud kveld" and cacophonous chaos of "Mørkt og lyst."

Still under 30, pianist Andreas Ulvo—an increasingly visible force on the Norwegian scene with Eple, trumpeter Mathias Eick and saxophonist Froy Aagre—demonstrates breadth, maturity and economy beyond his young age. Bassist Sigurd Hole, a frequent collaborator with influential Norwegian guitarist Jon Eberson, brings a keen ear, robust tone and, on "Vals for bass," expressive arco to the date. Drummer Jonas Howden Sjøvaag, whose group Navyelectre was a highlight the 2009 Punkt Elope, may be more devoted to song form in his own pursuits, but here he demonstrates equal improvisational acumen, from his spare propulsion on "Song for to" to more acute power on "Skyer driv inn," one of four free improvisations scattered amongst Seglem's original compositions.

The spirit of Jan Garbarek looms large over Seglem's music, but cross-sects the saxophone icon's recent lyrical work with the freer concerns of his youth. If Norwegian traditionalism imbues Garbarek's oeuvre, it defines Seglem even more—not just through his remarkable use of goat horn, but in the lilt of his phrasing and deeply singing melodism. Less dry and acerbic than Garbarek, Seglem's devotion to the purity of every note remains equally profound.

With only four pieces exceeding four minutes, and most less than three, Seglem's group never overstays its welcome Skoddeheimen is a relatively brief but deeply resonant album, suggestive of the emotional pathos inherent to both Alzheimer's sufferers and those around them.

Track Listing: Vals for Piano; Vals for fire; Song for to; Raud kveld; Vals for bass; Skyer driv inn; Korallvals; Valsen til Ola; Stengde dører; Mørkt og lyst; Vals for tenorsax; Skriket; Sein Song; Broten valz.

Personnel: Lindha Kallerdahl: voice; Karl Seglem: tenor saxophone, goat horn; Andreas Ulvo: piano; Sigurd Hole: bass; Jonas Howden Sjøvaag: drums, percussion.

ANMELDELSER

- Alle vonde tanker forsvant idet jeg satte på «Arme jord ha julefred», med Kvindelige Studenters Sangforening. Repertoaret er tradisjonsrike norske salmer og sanger, flere basert på folketoner, noen avdem forfriskende sjeldent framført, som Richard Nordraaks «Joleklokker over jorda». Utvalget er gjort med omtanke og konsekvens, og sangene presenteres med gode og tekstkritiske notater i omslagsheftet.Arrangementene er oppfinnsomme samtidig som de er respektfulle. Koret synger rakt og presist og klart uten enkle stemningsskapende triks. Den eneste musikeren som er med utenom koret er Sigurd Hole på kontrabass, og denne uventede kombinasjonen skaper en interessant gjennomgående kontrast mellom kvinnestemmene i de høye registrene og basstonene i det lave registret. Ikke bare skaper dette musikalsk dynamikk, det bærer i seg noe av selve kjernen ved jula: Lyset og mørket. Himmelen og jorden. Håpet og gleden. Kremt. Jeg må stoppe her fordi jeg får klump i halsen, idet de kvindelige studenteneavslutter med «Deilig er jorden». ( Bernt Erik Pedersen - Dagsavisen )

- La denne musikken vekke deg første juledag. Da vil kosen måtte vike for høytid. Tone Krohn har gitt julesangene en folketonedrakt i utsøkte arrangementer uten julepynt. Det fulltonende koret klinger presist og varmt. En liten genistrek er det å invitere inn kontrabassist Sigurd Hole som eneste mann. Dybden og kontrasten det gir, får korklangen til riktig å skinne. Platen er utstyrt med all tekst og bakgrunn du trenger. Hele produksjonen snakker stille om jul. ( Arne Guttormsen - Vårt Land )

Kjent og ukjent, sjangeroverskridende og rendyrking. «Arme jord ha jolefred» er et fullpakket album som ringer julen inn. Kvindelige Studenters Sangforening har lagt ned et godt stykke arbeid og kommet opp med «Arme jord ha jolefred» på Lawo Classics. Velkjente sanger og klisjeer til tross, innspillingen fungerer like bra kunstnerisk som den gjør som bakgrunnsmusikk under julemiddagen. Hvor høyt man skrur opp volumet har ingenting å si på kvaliteten på platen, som er like god enten den tar stor eller liten plass i rommet. Dirigent og kunstnerisk leder Marit Tøndel Bodsberg fremhever de mellomdype og dype stemmene i koret, og fokuserer hele tiden på en åpen og resonerende klang. Det hele er maskert av et elektroakustisk lydteppe som setter stemningen. Et genitrekk ved platen er å knytte til seg kontrabassisten Sigurd Hole, som til de grader gjør nytte for seg. Arrangør Tone Krohn har blandet nytt og gammelt, kjent og ukjent, klassisk, jazz og bruksmusikk inn til en sjanger, og dermed gjort at koret har kunne sette sine egne betingelser. Platen anbefales på det varmeste til nåværende korentusiaster og kommende korentusiaster. Ha en god jul med «Arme jord ha jolefred». ( Magnus Mulligan - Kulturkompasset )